Skulderskade har utsatt løpingen

En uke med løpstrening og styrketrening a la Drew var det jeg fikk, før jeg fikk en jævligvondt “frozen shoulder” her for to uker siden. Da skulderen sto på som verst, var det vondt bare at armen fantes, og enda verre at armens egenvekt syntes å trekke i sener og muskler. Vondt så tåren nesten trillet.

Legen sa dette kunne vare fra en uke til flere år. Det var ingenting å gjøre med det – ingenting hjelper av fysioterapi osv. Jeg er tydeligvis blant de heldige, som det har gått over for – sånn nesten helt – på bare to uker.

Dermed skulle det være mulig å hoppe inn i igjen i det såvidt påbegynte treningsopplegget frem til Sentrumsløpet i slutten av april. I dag er første dag i sesongen Skiforeningen melder at de har preppet i Østmarka. Så da er det bare å finne frem skiene, kjenne på føret, og konferere med armen om det er greit å stake litt forsiktig.

Hjertebank for samhandlingsreformen

Innlegg på Oslo Høyres representantskap, mandag 5. desember. Innlegg til debatt om resolusjon om samhandlingsreformen.

Ordstyrer, representantskap!

La meg først være enig med forrige taler, Jon Ole Whist, som ville sende hele resolusjonen tilbake til arbeidsutvalget. Jeg mener det samme, men vil si det hele på kanskje en mer tradisjonell Høyre-måte.

Takk for en god og innsiktsgivende paneldebatt her i representantskapet, til å introdusere vår debatt om resolusjonen. Samhandlingsreformen er først og fremst viktig for pasientene. Jeg vil derfor foreslå et tillegg på linje 45.

Jeg synes at denne resolusjonsteksten ikke avspeiler hvor viktig tema dette er for pasientene. Kanskje avspeiler den heller hvor sammensatt og kunnskapsintensivt denne fagsektoren er. Jeg opplever teksten som et godt saksgrunnlag, med gode administrative synspunkter om forvaltningsnivåer. Men den bør oppgraderes med pasientfokus.

Det slår meg at den kunnskapsrike forfatter burde sittet noen åndedrag foran peisen, og kjent etter hva som virkelig gjelder. Hva i samhandlingsreformen skal løse det som virkelig fyrer i et godt Høyre-hjerte?

I mitt gode Høyre-hjerte, der foran peisen, brenner det for pasienten, for rask behandling, riktig behandling, at syke mennesker, særlig psykisk syke, blir tatt skikkelig hånd om uten at pårørende må trekke på personlig nettverk og legebekjentskaper. Det brenner for kamp mot kø, feilbehandling og snoking i journaler.

Samhandlingsreformen er så viktig for så mange at vi bør ha det som første kulepunkt. Altså foreslår jeg nytt kulepunkt på linje 45: “Samhandlingsreformen skal først og fremst sikre pasientene bedre behandling.”

Resultatet av debatten var at resolusjonen ble sendt tilbake til arbeidsutvalget.

To gode år som leder i Alna Høyre er over

Jeg skulle skrevet en liten sak om dette for lenge siden. Men bedre sent enn aldri, og jeg har altså trukket meg som leder av Alna Høyre, etter to år. Jeg trakk meg på årsmøtet for et par uker siden, og så blir det pene ord og sånt på juleavslutningen til uken.

I denne to-årsperioden har vi fått til nesten alt vi ønsket oss for to år siden: Vi har sterkt økt oppslutningen om Høyre i bydelen, så vi fikk hele 24 prosents oppslutning ved siste valg. Fra å ha hatt ingen i bystyret, har vi nå en fast og en vara. Og vi har økt fra to til tre representanter i bydelsutvalget.

Vårt eget korps av tillitsvalgte har sett en viss fornyelse, og mange av oss er blitt ytterligere skolert. Vi har diskutert politikk i temamøter og internt, og vi har utformet politikk i uttalelser og program. Vi har hevdet oss ut mot andre partier, i mediene og mot resten av Oslo Høyre.

Jeg har hatt mye moro, jeg er blitt kjent med fine mennesker, jeg har lært masse, og det har vært en del jobb med å være leder. Og etter to år er det på tide å overlate lederskapet til en annen. Jeg ønsker arvtager og tidligere byråd Grete Horntvedt lykke til i en enda mer aktiv toårs-periode frem til stortingvalget i 2013!