Groruddalen for kreative

Bidrag til Akers avis’ spalte “Refleksjoner”, onsdag 11. januar 2012

 

Klokken var ett. Jeg kikket opp på himmelen. ”Vi spaserer bare opp der, så kommer vi til å gå rett på den store handlegaten,” sa jeg. ”Hvordan vet du det?” svarte hun.

Vi var nye besøkende i en gammel by, i utlandet rett før jul. Min unge venn er oppdatert på all teknologi. I lett mistro til min orienteringsevne, tok hun opp en GPS-dings med kart, og fant ut det samme. ”Hvordan visste du at det var retningen?” gjentok hun. 

”Jeg kikket på bykartet isted. Vi er syd i byen. Så vi skal nordover. Når vi går med solen i ryggen, vil vi måtte treffe shoppinggaten som går øst-vest,” svarte jeg.

Det gikk opp for meg at for en som er så ung at hun aldri har forholdt seg til papirkart, er det ikke naturlig at kart har nord opp, og at man kan grovorientere etter solen. For henne er kart noe som beveger seg som apps på en mobil, og som hele tiden er orientert den riktige veien.

Den kreative klassen

Med elektroniske medier vil forskjellene på hva vi kan, bli stadig større. Den enkelte kan forfølge sine egne interesser. Man kan gå i dybden på Marianergropen og nå de store høyder i astrofysikk fra sin egen skjerm. Og siden jeg er i overkant interessert i hvordan byer blir til, fikk jeg nå los på å reflektere over byutvikling og moderne teknologi.

Det er to store akademiske retninger som kriger om sannheten om sammenhengen mellom utvikling av byer og internett. Noen mener at med internett kan folk bo overalt. Jeg mener at det ikke er tilfelle (les Richard Floridas bøker om The Creative Class). Desto mer spesialiserte folk blir, desto mer vil vi som sosiale vesen ønske å være sammen med andre som deler våre kulturelle preferanser. Hvis jeg vil prate om min glede over papirkart, så er det flest andre kartnerder å treffe i byen.

Og hvis man vil jobbe med det rare man kan, er sjansen for å få en spesialisert jobb størst der det er mange bedrifter. Og hvis du har fått en kjæreste på universitetet eller på nettet, må kjæresten også ha en spesialisert jobb der dere vil bo. Sjansen for at to ulike spesialiteter får jobb på samme sted, er større desto stedet er.

Søker mangfold

Da jeg gikk på universitetet, tullet vi med at vi startet med å kunne litt om alt, og så lærte vi mer og mer om mindre og mindre, til vi til slutt kunne alt om ingenting. Dette scenariet er ikke lenger forbeholdt den akademiske verden og studenter som blir forskere. Med internettets mange muligheter er dette nå slik samfunnet er. Hver og en av oss kan forfølge våre egne gleder og diller ut i det meningsløse. Og heldigvis for det!

Det er derfor folk vil bo i by. Det er derfor folketallet øker i Oslo og Groruddalen. Folk kommer hit fra steder uten så mye som en t-bane. Desto mer internett, desto mer vil vi ønske å være sammen med andre, koste hva det koste vil i boligpriser. For over tid vil vi ikke bare prate og chatte med andre som oss. Vi vil helst treffe dem. Og vi vil jobbe med dem. De fleste vil etter hvert treffe andre som også er opptatt av sin type dataspill, som deler musikkinteresse, som også kommer fra et annet land, og som også er homofil. Og vi vil jobbe med det rare vi kan om skipsdesign, finansielle instrumenter, tulipaner, innkjøp fra India, og utvikling av nettbutikker.

Bymessig Groruddal

Derfor er det også viktig med en mer bymessig utvikling av Groruddalen. Når kjøpesentrene ved t-bane-stasjonene går konkurs, er det fordi kundegrunnlaget er for lite. Det bor for få mennesker her, og de som har bil kjører til større steder for å handle. Derfor må vi få mer spennende gater, med rare butikker og verdens beste kaffebarer. Denne byutviklingen starter inne ved byen, med store utbygginger på Ensjø og Økern. Så vil den bymessige fortettingen komme oppover dalen etter hvert.  Jeg håper Breivollbyen (mellom Smartclub og Bryn) er neste store område som får t-bane og gater.

Men aller viktigst med å bo i by, er å treffe noen som vekker nysgjerrighet, som forteller ting jeg ikke vet at jeg ikke vet. Det er i byen vi opplever det uventede – det som holder nysgjerrigheten og gleden i gang. Det er på t-banen du finner ut hva kidsa driver med. Uansett hvilken vei du skal.

Av Berit Solli (H), Hellerud, varamedlem til bystyret