Gå til innhold

Frank Lloyd Wright – gudfar og spøkelse

Frank Lloyd Wright (1867-1959) er blitt kåret til USAs fremste arkitekt gjennom tidene.

Frank Lloyd Wright (1867-1959) er blitt kåret til USAs fremste arkitekt gjennom tidene.

Jeg har nå lest en biografi om stjernearkitekten Frank Lloyd Wright (1867-1959), skrevet av Pulitzer-belønnede Ada Louise Huxtable (1921-2013). Jeg kikker også i en stor bok med hans foredrag og essays, og på kontoret har jeg en fin Frank Lloyd Wright kalender. Alle tre har jeg fått i gave i anledning min nye jobb som kommunikasjonsrådgiver i arbeidsgiver- og bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene. Research og nysgjerrighet på nye tema er halve moroa med ny jobb - man er jo akademiker. Så nå har jeg også bestilt hans selvbiografi. Ut i fra sitatene i Huxtables bok er den like selvdyrkende som selvbiografien til Hydro-grunnlegger Sam Eyde, Mitt liv. Det er mulig at man må være så høy på seg selv for å klare store bedrifter?

Jeg hørte første gang om FLW på min tantes gamle LP av Simon & Garfunkel, med den lett nynnbare sangen «So long, Frank Lloyd Wright». Wright synes å være et riktig sted å starte for å forstå moderne arkitektur (allerede her vil mange arkitekter protestere, om ikke annet fordi å protestere er det arkitekter gjør når de snakker om hverandre).

Arkitekturkritiker Paul Goldbergs hyllet Lloyd Wright under 50-års-jubileet for Guggenheim-museet. Goldberg sier at Wrights måte å forholde seg til naturen og til ny teknologi på er forbilledlig. Wright var opptatt av at menigmann også skulle vite hvem han var, og lot seg intervjue av mainstream medier, og til og med tidlig tv. Goldberg mener Wright i våre dager ville vært blant de første arkitekter til å bruke sosiale medier til kommunikasjon, og dessuten ville han brukt all tilgjengelig teknologi til å bygge moderne bygg – både hva gjelder tegneteknologi og materialer.

Lloyd Wright var åpenbart omstridt i sin levetid, og han elsket å skape myter om seg selv. Og etter hvert som jeg har lest om den store FLW, lurer jeg på å kjenne igjen noen elementer i den gamle gurus liv og holdninger i noen av dagens arkitekter. Gamle Frank fremstår som en drøm og et spøkelse.

Lloyd Wright ferdigstilte over 500 bygg, og ble i 1991 kåret til den største amerikanske arkitekten gjennom tidene. Han fornyet vanlige folks boliger, han tegnet kontorer, skyskrapere og museer. Han var generalist i type bygg og ved at han designet alle elementer i husene. Dagens arkitekter må i større grad livnære seg som spesialister. Han startet sin virksomhet i Chicago, og drev arkitektpraksis i over seks tiår. Han hadde et turbulent privatliv med mange damer, rørete økonomi og nærmest et tempel for arkitektur hjemme på Taliesin.

Når jeg leser om ham er det noen trekk som understreker myten om den geniale arkitekten. Det er en myte han for en stor del skapte og dyrket selv, blant annet gjennom sin selvbiografi. Lloyd Wright var nyskapende og ofte genial på design, mens byggeprosjektene stadig ble utsatt og kostet oppdragsgiver langt mer enn forutsatt. Han jobbet mye, og dyrket bildet av en arkitekt der inspirasjonen kom til ham som i syner.

Det går mange historier om Lloyd Wright, blant annet om at mange av hans geniale design ikke alltid tålte været. «Sånn går det når du setter et kunstverk ute i regnet,» sa konen til en kunde da kunden beklaget seg til henne over at huset Lloyd Wright hadde tegnet ikke tålte vann. Se flere sitater av og om ham her.

Når jeg nå jobber for arbeidsgiverorganisasjon for arkitektkontor, er Llloyd Wright ett punkt for å forstå også moderne arkitekters referanserammer. Alle arkitekter forholder seg til de gamle guruer, enten de skulle ønske de var som ham, eller de synes han er et spøkelse fra en tid som er forbi.

Skrive for nett

Skriv som en gud!, fristet Kommunikasjonsforeningen. Jeg dro på kurs i å skrive for nettet. Her er noen av kursets beste tips:

Kurset ble holdt av nestorer fra Norsk Telegrambyrå (NTB). Vi var 15-20 deltagere fra hele landet og alle typer virksomheter. Kurset besto både av foredrag med eksempler og diskusjoner i plenum, og mange gruppeoppgaver. Gruppeoppgavene handlet mest om å skrive om pressemeldinger som var blitt sendt inn til NTB.

Her er noen tips fra kurset om hvordan skrive for nett:

Foroverlent: Lesere leser ulike medier på enten en foroverlent eller en bakoverlent måte. De kan lese magasiner og lange artikler på nett og i avis i bakoverlent modus, som i en lenestol ved peisen. Mens når de leser på nett, går det veldig fort.

Kan være lange titler: I papirmedier er det viktig å skrive med færrest mulig tegn for å få plass. På nett er det ikke så viktig. Trenden går nå faktisk motsatt vei. For eksempel skriver Dagbladet og Aftenposten oftere lange titler, for eksempel på to hele setninger.

Hele setninger: Skriv helst hele setninger, med i hvert fall subjekt og verbal. Selv om du skriver for ditt firmas nettsider og derav kan tenke at konteksten gir subjektet, faller den sammenhengen bort når saken lever sitt eget liv. Hvem som agerer i en tekst blir borte når saken blir søkt opp av søkemaskiner, lenkes i sosiale medier, eller blir generert inn i nyhetsbrev og pressemeldinger.

Første 11 tegn: Analyser av hvordan folk beveger øynene når de leser for eksempel et nyhetsbrev viser at de skanner i snitt de 11 første tegnene. Det betyr at du må ha signalordet som gjør leseren interessert helt i starten av tittelen. For å unngå at firmaet, som ofte er subjektet i en sak, alltid skal bli de første 11 tegnene, er det blitt greit å skrive i passiv.

Smilebilder: Bilder av folk som smiler øker leserens interesse for saken.

Mellomtitler: Alle skanner en tekst ved at blikket går som en F. Først fra øverst til venstre og mot høyre. Så litt ned og til høyre igjen, og så litt ned. Hvis du er heldig, får du leseren med på en hel E. Det som får leseren til å henge med bortover mot høyre, er mellomtitler.

3×3: En formel er å skrive en pressemelding etter 3×3-modellen: Hvert avsnitt har tre linjer. Tre avsnitt under hver mellomtittel. Tre mellomtitler i hver sak. Flere på kurset pleide dog å skrive mye kortere.

Billedtekst: Meget viktig å ha med en tekst under bildet. Iblant leses bare billedteksten, eller billedteksten blir lest først.

Ta www.lix.se-testen: Et godt tips er å kopiere teksten du har skrevet inn i verktøyet på den svenske nettsiden. Den kan brukes også på norsk og dansk. Verktøyet måler hvor lange setningene dine er og teller hvor mange ord du har på over seks tegn. Du vil få ett tall som vurderer lesbarheten for din tekst. Denne teksten her scorer 29, hvilket skal være «meget lettlest».

Helvetesuka: Etterpåklokskapen

Jeg har nå gjennomført Erik Bertrand Larssens opplegg for Helvetesuka. Jeg har også blogget fortløpende om forberedelser lenge på forhånd, om oppstart på søndagen, mandagens vaner, tirsdag om modus, onsdag om tidsstyring, torsdag om å gå ut av komfortsonen, fredag om å hvile, lørdag om positiv tenkning og søndag om å sette livet i perspektiv.

Læringspunkter

Ikke alt i Larssens bok var nytt for meg. Kanskje er heller selve sammenstillingen av og konsentrasjonen om mange tema i en uke det spesielle ved å kjøre en slik «helvetesuke». Det har vært en veldig konsentrert opplevelse, og jeg har hatt det moro.

Noen læringspunkter i uprioritert rekkefølge:

Uken har økt fokuset på noe jeg allerede er ganske godt på, nemlig planlegging. Jeg har siden mitt første personlighetsutviklingskurs i Unge Høyre i 1989 hatt halvårlige eller årlige oppgjør med meg selv og alle sider ved mitt liv. Jeg har notatene samlet i et par kladdebøker. Og jeg liker å sitte på søndagen og planlegge neste uke. Denne uken har jeg lært at også planlegging på månedsnivå kan bidra til å skape ulikheter mellom uker. Og at å planlegge neste dag kan gjøre det lettere å unngå snoozeknappen på vekkeklokken.

Jeg har lært om modus og om verdien av bevisst å skifte modus. Jeg kan fra treningslære det å trene intervall vs det å trene langkjøring. Jeg har bare ikke tenkt på at det å skifte gir kan være bra også i hele livet og i jobb. Når jeg kobler sammen den innsikten med planlegging, kan det bli rom for varig endring i livet.

Uken har også kickstartet igjen min blogging.

Til en neste gang

Hvis jeg skulle planlagt min første helvetesuke nå ville jeg ha tenkt at jeg skulle gjøre færre ting. Jeg trodde jeg ville få tid til trening, og til å få lest private bøker.

Jeg ville også ha latt være å spesialplanlegge arbeidsuken for helvetesuken. I en vanlig uke har jeg mye ekstern aktivitet. I helvetesuken ville jeg fokusere på helvetesuken, og dermed mistet jeg verdien av at jeg til hverdags skifter mellom å være ute og inne på jobb. Jeg hadde også planlagt ikke å være sosial på kveldstid mandag til torsdag. Dette i motsetning til hva jeg pleier å være. Dermed ble uken litt kunstig og ensformig. Så jeg ville gjort mer som vanlig. Men det kan hende at jeg da ikke hadde fått tid til å reflektere og prøve ut såpass mye som jeg har. Å legge seg klokken ti er heller ikke så lett hvis man flyr ute på kveldstid.

Jeg er glad for at jeg droppet å døgne fra torsdag til fredag. Jeg følte meg russetidsliten på fredag kveld, uansett. Og nå på søndag kveld er jeg rolig og happy. Jeg og samboeren har spist ordentlig og deilig mexicansk taco (ikke noe kjøttdeig, tomatsaus eller skjell, nei!) i premie for uken. Uken har gått bra. Kanskje gjør jeg noe lignende igjen en annen gang.

Søndag: Sette livet i perspektiv

Ukens siste dag, og igjen ut av dynen klokken fem. Opp til latte, å skrive blogg om lørdag og å lese om søndagen. Og bake fastelavnsboller med marsipan i til familien kommer over. Søndagen skal handle om å nyte livet og å tenke over hele livet.

Ikke så helvete

Larssens vekt på at man på søndagen skal nyte at man har fått det til blir litt overdrevent for meg. Kanskje fordi jeg ikke har kjørt hardt nok. Eller fordi jeg ikke tenker på at det jeg gjør til vanlig, eks å skrive, er så spesielt. Jeg synes jeg har hatt en fin uke, ikke en helvetesuke.

Jeg satte igang uken mest for moro skyld, som en lek, et avbrekk, et eksperiment.

Larssens poeng synes å være verdien av å skape moment i det livet man har akkurat nå. Ikke alt man gjør trenger å handle om å forfølge den ene store drømmen. Det er viktigere å skape trøkk, glede og forskjellighet i hver dag og hver uke.

Tyveårsbolker

Da jeg var tyve hadde jeg nok ikke tenkt at jeg skulle havne der jeg er nå som førtiåring – verken min utdannelse, jobb, familiesituasjon, feriemønster, sosialt liv eller bosted har blitt slik jeg tenkte. Kanskje hadde jeg ikke fantasi nok :-) Alt i livet er blitt bra, det er bare annerledes enn russen i meg tenkte.

Det har vært store endringer i verden og i mitt liv siden jeg gikk på videregående, dengang Berlinmurens falt. Da jeg var tyve tenkte jeg at livet og verden ville forandre seg mye frem til førti. Det fikk jeg rett i.

Jeg vet ikke hvor stor verdi det vil ha å planlegge frem til seksti. Jeg tror ikke at livet vil endre seg så mye fra førti til seksti som det gjorde fra tyve til førti siden de store fundamentene i livet er lagt. Jeg planlegger mer for oppgraderinger enn for radikale skift. Men kanskje tar jeg feil. Kanskje kommer store og uforutsette endringer.

Moment i ukene

Det som er sikkert er at det kommer flere uker. Den ene uken etter den andre. Kanskje blir forskjellen på førti-seksti fremfor tyve-førti at jeg nå i større grad kan nyte livet. Jeg er etablert og stødig. Jeg trenger ikke kjempe for å få hodet over vannet. Det gir nye utfordringer. Jeg må kanskje skape mine egne «kriser» og utfordringer som gjør at jeg føler det som å ha en flammekaster mot rompa, og setter fart. Storesøster sier at livet er en herdingsprosess frem til selve døden. Kanskje blir de neste tyve årene en kamp mot å dø hen før tiden, en kamp for å beholde kjærlighet, nysgjerrighet, ydmykhet og entusiasme etterhvert som kidza blir bare mindre og mindre.

Kanskje er det å gjøre ukene ulike den beste livseliksir. Det gjelder å ikke stivne i vaner og ritualer. Ikke bli ansatt i et stort selskap der man ender sitt yrkesliv på mørkeloftet. Ikke ta sin helse, sin velstand eller sine relasjoner for gitt.

Det vil bli krevende å skape liv, moment og forskjellighet i hver uke, hvert år. Det er bare å legge en plan for å stå opp imorgen tidlig.

Lørdag: Den indre dialogen

Lørdag er det som planlagt opp klokken syv etter bursdag igår. Opp å skrive blogg om fredag, så lese om lørdag, og gjøre litt husarbeid. Lørdag skal handle om hvordan jeg snakker til meg selv og om meg selv, og jeg skal bare tenke positive tanker hele dagen.

Jeg lager en lang og fin liste over mine gode sider. Senere på dagen ber jeg samboeren gjøre det samme. Det var en koselig oppgave.

Positivitet

Etter listeskrivingen tenker jeg at positivitet er litt lettvint, om enn det ikke er enkelt. Jeg skjønner poenget med å tenke positivt. Men jeg finner også frem boken «Against Happiness» fra hyllen. Fra omslaget:

«We are addicted to happiness. More than any other generation, Americans today believe in the power of positive thinking. But who says we’re supposed to be happy? In Against Happiness,  the scolar Eric G. Wilson argues that melancholia is necessary to any thriving culture, that it is the muse of great literature, painting, music, and innovation – and that it is the force underlying original insights.

So enough Prozac-ing of our brains. Let’s embrace our depressive side as the wellspring of creativity. It’s time to throw off the shackles of positivity and relish the blues that make us human.»

Den som tente det første bålet var kanskje så lei av å fryse og av å spise rå mat at hun fant ut en måte å fange eller skape ild på? Den som bare er blid og fornøyd med en tilværelse som småfrossen bananspiser vil ikke være motivert til å finne på noe nytt. Nyskaping kommer fra misnøye, latskap («det må være en lettere måte å gjøre dette på?»), lekenhet eller tilfeldigheter. Nyskaping kan komme fra gruppens happy camper. Men det er mer trolig at den som er litt misfornøyd, men har en optimistisk tro på at det nytter å gjøre noe, vil finne opp dampmaskinen eller skrive en gripende bok.

Så når du vet hva du skal gjøre, som i militæret, er det bra å være positiv. Når du skal finne ut hva som skal gjøres, er det bedre å være kritisk.

Observere tanken

Larssen skriver mye om å tenke positivt, og liker å skrive om sine erfaringer fra militæret. Men jeg synes lørdagen var mer verdifull som en dag å observere mine tanker, uten å forsøke å dirigere dem i noen retning. De andre dagene i uken har også handlet mest om bevisstgjøring.

Lørdag var det altså tid for å observere hvordan jeg tenker, hvordan min indre dialog foregår. Det er vanskeligere enn bare å være positiv. Og jeg holdt på så mye med å være kritisk til positiviteten at jeg ikke kom helt i mål med å observere mine tankemønstre denne lørdagen. (Mine tanker kan altså løpe avsted på et sidespor og være unyttig kritiske :-) )

Likevel har mine tankemønstre noen kjennetegn: Tankene holder på hele tiden og oftest springende. Jeg jobber best når tankene ikke springer avsted, altså uten distraksjoner (se TED-film for å bli overbevist om verdien av introverthet). Det gjelder nok de fleste, men jeg tenker denne lørdagen etter hva jeg gjør og hva som skal til for å samle tankene. En deadline gjør god nytte. Jeg skaper deadlines for meg selv ved å krysse av eller overføre til en annen uke i to do-listen min på fredager.

Jeg tenker mer i strukturer der samboeren tenker mer på detaljer. Jeg er veldig lenge fleksibel og medgjørlig, inntil jeg blir bastant og urokkelig (et urnordisk temperament i motsetning til min samboers latinske temperament).

Noe tenker jeg automatisk og uartikulert at jeg kommer til å få til. Andre ting, for eksempel å leve mer sunt, har jeg startet med så mange ganger at jeg egentlig vet at prosjektet faller fra hverandre etter noen uker eller måneder. Larssen har antagelig rett i at jeg ikke får gjort noe med en sunnere livsstil før jeg endrer hvordan jeg tenker om min evne til å få det til…

Opp søndag

Til sist på dagen tenker jeg på hva som skal til for å stå opp klokken fem søndag morgen. Jeg skal ihvertfall opp og bake fastelavnsboller. Blir fint.

Fredag: Mindfulness

Morgenen kommer med en samboer som er grundig lei av å bli vekket av min alarm klokken fem hver morgen. Likevel blir det lang felles frokost. Og jeg leser bokens kapittel om fredag, som skal handle om hvile.

Tretthet

I bokens opplegg skal man ikke ha sovet natt til fredag, men likevel gå på jobb som vanlig. Jeg er trett nok av uken, og er veldig glad for at jeg har sovet. Jeg har hatt lange, intense arbeidsdager, inkludert å lese meg opp på faglitteratur. Og jeg har konsentrert meg mye om Helvetesuken også resten av dagen, med lesing, refleksjon, uttesting og skriving.

Fredagen skal man teste kort meditasjon (10-15 minutter) hver annen time. Jeg benytter anledningen til endelig å få gjort en ting jeg har tenkt på lenge, nemlig finne meditasjoner på iTunes. Funker bra.

Jeg får en uventet hektisk arbeidsdag, og fredager er de siste månedene blitt en god arbeidsdag fordi jeg sitter og gjennomgår min almanakks to do-liste. Fredag er blitt en dag for å sette de endelige kryssene for at mine idéer fra tidligere i uken er i produksjon, ferdigstilt eller lagt til side. Jeg forbereder mandagsmøtet med alle syv kollegaene. Og jeg planlegger neste uke, inkludert å legge inn tid for å planlegge neste-neste uke.

Skape forskjeller

Jeg får bare tid til to meditasjoner i løpet av dagen. Sant nok er det veldig deilig. Det vet jeg fra før. Meditasjonsteknikker, pusting og kroppsholdning har jeg vel lært hjemmefra som liten, og bygget på med å lære yoga og andre teknikker oppover årene. Nå for tiden kalles det Mindfulness.

Jeg synes meditasjon er veldig kjedelig. Det er fint de første to ukene med jevnlig meditasjon, men så avtar effekten. Det er likevel godt å vite at når det røyner på, kan jeg ta meg inn med et par uker jevnlig meditasjon.

Så jeg har tenkt at jeg heller får leve slik at meditasjon ikke er nødvendig. Kanskje er et poeng med boken at jeg bør revurdere det standpunktet? Kan jeg lære meg å kjøre hardere i kortere perioder, dersom jeg mediterer før jeg blir kjempesliten? Igjen altså å skape større forskjell på høy aktivitet og intens hvile.

Alt man skal gjøre hver eneste dag er rimelig krevende. Det handler om å endre vaner, og det krever sterk indre motivasjon. Men, ok, jeg skal vurdere det igjen. Høyere tempo, mer konsentrert hvile. Ikke la alt gå i en og samme dur og tempo. Langtidseffekter kommer når jeg bestemmer meg for noe over lang tid. Jeg får se.

Fest

Fredag kveld kommer med å spise deilig burger med gorgonzola ute, og så gå i bursdag. Jeg bestemmer meg på forhånd for at jeg skal være litt festbrems ved å legge meg ved midnatt og stå opp syv på lørdag. Det er bare en liten forskyvning. Lørdag morgen skal jeg blogge om fredag, skrive dagbok med samboer om fredag, gjøre husarbeid og lese om lørdag. Så skal det bli det deilig omelett.

Torsdag: Komfortsonen

Torsdag har jeg sovet fra halv ti dagen før, og sovet dypt til mobilen spiller «Sommartider». Det blir en rolig morgen, der også samboeren er blitt så vant til min nye døgnrytme at vi lager pannekaker sammen. Jeg tenker at å ha tenkt på en deilig frokost før man legger seg gjør det mye koseligere å stå opp.

Jeg har allerede planlagt å droppe macho-opplegget fra Erik Bertrand Larssen med å ikke sove natt til fredag for å komme ut av komfortsonen. Jeg var ikke god til å døgne i russetiden, og blir det ikke nå. Han har sikkert rett i at jeg ville fått noe ut av det som jeg ikke aner. Men det får stå sin prøve. Dessuten skal vi i bursdag imorgen fredag, og jeg vil unngå å bli rar bare fordi jeg driver med Helvetesuke.

Likevel er planen å jobbe ekstra hardt og lenge, lengst mulig hele denne torsdagen. Og så skal jeg skifte modus med å avslutte på Teknisk Museum med 18 årsgrense på kvelden.

Planen går i vasken når jeg plutselig blir involvert i sykdom i min nærmeste krets. Store deler av formiddagen går til å ta hånd om det. Dermed jobber jeg heller fra lunsj til åtte. Å håndtere sykdom er også en variant av å komme ut av komfortsonen, likeledes er det å gjøre noe annet enn planlagt.

Hard jobbing

Hele uken har jeg jobbet hardere og mer på kontoret og mer konsentrert enn vanlig. Det har ført til at jeg er ajour på å lese fagbøker, har gått inn for å skjønne mer av våre tjenester inkludert kvalitetssystemer og kontrakter, og jeg har fått satt igang diverse arbeider som vil gi resultater frem mot sommeren. Jeg har kommet litt frempå på mange felt, istedenfor å kjenne at jeg er akkurat littegrann bakpå. I tillegg har jeg driftet min del av organisasjonen som vanlig.

På vei hjem kjøper jeg med rosa marsipankake til frokost på sengen til samboeren, som har navnedag imorgen. Pluss croissanter som skal varmes i ovnen. Blir bra.

Onsdag: Tidsstyring

Onsdag morgen begynner det å bli tungt å stå opp klokken fem. Jeg fikk av forskjellige grunner ikke lagt meg før elleve søndag, mandag eller tirsdag kveld. Og når jeg vet at jeg skal pling! opp klokken fem, våkner jeg av meg selv klokken fire. Så nå begynner dette å bli slitsomt.

Begynner å bli trett

Samboeren synes jeg skal bli liggende. Samboeren synes hele Helvetesuka er en egotripp, at jeg skulle tatt den når det er lysere og varmere ute, og at jeg har feil fokus i uken når jeg først gjør den. Noen medalje for ukens beste kjæreste kan jeg visst se langt etter. Likevel setter jeg meg i biblioteket med morgenkaffen for å filosofere over dagens tema: Time management.

Jeg tenker at temaene i uken ikke kommer i tilfeldig rekkefølge. Først vaner, så modus, så tidsstyring. Det er lettere å tenke tidsstyring etter en bevisstgjøring på vaner og modus. Og det er en oppbygging fra de enkleste bitene – altså små vaner, opp til tidsstyring og til slutt søndag med å sette hele livet i perspektiv. Cunning.

Jeg tenker over at jeg ikke har klart tidsstyringen med å få lagt meg tre dager på rad. Dessuten begynner jeg å bli sliten, og da blir det muligens lettere å prioritere det jeg har minst lyst til bort. Jeg orker for eksempel ikke å trene. Til gjengjeld har jeg gått mer enn vanlig så langt i uken. Å gå er et av mine favorittmodus. Kanskje må jeg endre treningsmodus for å ønske å trene.

Manglende veksling av modus

Jeg kjenner også at jeg gjør for like ting gjennom dagen. Jobben består mye av å lese, skrive, publisere, maile, pluss interne samtaler. Det er stillesittende, konsentrerte og rimelig innadvendte aktiviteter. Jeg har planlagt for at jeg skal ha færrest mulig eksterne møter denne Helvetesuken, men jeg oppdager at eksterne møter faktisk er godt for variasjon i dagen. I eksterne møter må jeg dra til andre steder, prate, treffe nye folk og snakke om nye ting. Jeg innser altså at jeg må holde på min egentlige vane med mange eksterne avtaler. De skaper skift i modus, i tillegg til at de er givende i seg selv.

Etter jobb blir det også gjerne lesing, tenking, skriving. Enda mer av det samme. Jeg liker det, men butikken, t-banen og middag er ikke nok avbrekk. På grunn av Helvetesuken har jeg ikke planlagt noe sosialt på kveldene mandag til torsdag. Det var et feil valg. Jeg trenger mer utadvendt og utenfor huset-aktivitet på fritiden enn jeg har planlagt for denne uken. Jeg blir god på jobb av å ikke gjøre jobblignende aktiviteter i fritiden. Derfor legger jeg sporenstreks mine planlagte lesebøker for semiprivat / semijobb i en skulderveske, og tar med på jobben. De må faktisk leses i arbeidstiden, eller ikke bli lest i det hele tatt.

Kanskje er modusskifte grunnen til å trene? Og kanskje er min beste treningsform hardt og intenst og utendørs. Løpe intervaller, ikke jogge. Kanskje er det derfor jeg liker å løpe Sognsvann rundt medsols, som er 3,2 km «sprint», på tross av at jeg er skikkelig dårlig til det i forhold til de andre? Kanskje gir intervaller, spurt og hard styrketrening moduset jeg er ute etter. Vanskelig da at jeg for å unngå skader alltid starter hver treningsperiode med flere uker jogging og varsom styrke? Jeg kommer ikke ordentlig i crazy treningsmodus fordi jeg er for opptatt av å unngå skader i starten? Også er det veldig irriterende at det langvarige vinterlige regnværet gjør at skigåing i lysløypene på kvelden er avlyst.

Jeg finner derfor ut at jeg endrer morgendagens plan om å jobbe hele kvelden. Jeg har allerede tenkt å droppe døgningen på grunn av sosiale planer fredag kveld. Nå erstatter jeg jobbing med en tur på Teknisk Museums senåpent. Kanskje skal jeg spasere opp dit for å få mest mulig utetid, også?

Planlegge

Så er det bare å ta frem jobbkalenderen, og planlegge resten av året, mars-måned, neste uke, og i morgen. Vel hjemme gjør jeg samme for privaten – reiser, trening, kurs, større sosiale ting, osv.

I morgen skal jeg først glede meg til å stå opp til frokost, tror jeg lager pannekaker.

Tirsdag: Modus

Berit Solli

Jeg vil tilbake inn i moduset det er å være en blogger. Jeg har ikke blogget jevnlig på sånn ett-to års tid. Nå er jeg kanskje i gang igjen. Å blogge skarper min tankevirksomhet.

Tirsdag i Helvetesuka handler om modus og fokus, og i hvilke modus man føler seg god. Tirsdag i Helvetesuka tenker jeg på at jeg flyter når jeg skriver, for jobb og for privat. Jeg liker ideene, research, forkastelse eller videreforedling, og kicket ved publisering.

Det handler ikke så mye om gjennomslag og oppmerksomhet, for det blir det tross alt lite av. Det handler heller om at når jeg stadig skriver på korte tekster til publisering, gjør det at hjernen hele tiden bearbeider nye tanker. Og når jeg publiserer tankene, blir de frigjort slik at det blir plass til nye. Blogging skaper en friskere strøm av nysgjerrighet, nyskaping og produksjon i hodet. Derfor er blogging et modus for meg som er godt. Så hender det i tillegg at tekstene går ut til andre medier og kanaler. Det er enda bedre, men sjeldnere.

Og en viktig vane ved blogging: Hvis jeg har så mange bloggideer at jeg må skrive stikkord ned på en lapp for å huske dem, så blir færre av ideene realisert. For meg er det bedre at det koker av ideer som må gjøre av seg et sted, enn at de ender sitt liv på en to-do-liste. Jeg liker at jeg må huske på de ideene som tilslutt overlever og klarer å bli til noe.

Å blogge blir en tilstand av produksjon og fornyelse. Å tenke i format av bloggposter gjør det annerledes å lese bøker, gå på foredrag, spasere en tur, teste nye matoppskrifter. Mange tenkte bloggposter kommer ikke til publisering. Inni meg er de likevel stadig i fart til å kunne bli til noe. Hver tanke må skapes, formuleres, publiseres, og deretter gi plass til neste, værsågod.

Andre moduser på tirsdagen i Helvetesuka:

Bake scones til frokost-modus: Flink, huslig.

Gå og ta banen på vei til jobb: Avventende, rolig, kjedelig.

Møte-modus: Høre og hevde meg.

Vertinne-modus: Generøs, påpasselig.

Tulle-modus: Oppfinnsom, fandenivolsk.

Jobbe intenst-modus: Crispy, skarp, positivt tung.

Bloggemodus: Leken, forover, selvstendig.

Og i morgen er det på tide med tidsplanlegging. År, måned, uke, dag. To do-liste, modus. Starter i morgen med å koke nye, økologiske egg til frokost.

Mandag: Vanene

Mandag i Helvetesuka startet som en sprettball ut av sengen til ringelyden «Sommartider». Jeg startet dagen med å legge merke til vaner på badet, for eksempel hvilken rekkefølge jeg gjør ting. Og så brukte jeg et kvarters tid ekstra på kroppspleie. Deretter laget jeg omelett med grønnsaker plassert oppå som et smil, servert til samboeren på sengen med kaffe latte. Jeg hentet og leste avisen, som jeg pleier å ta med meg på banen.

Å stå opp så tidlig kjentes litt meningsløst. Det slo meg at vanligvis står man opp på det tidspunkt som passer for å komme i tide på jobb. Annerledes blir det når man står opp for seg selv, ikke for jobben. Det var fint. Jeg tenkte litt på hva jeg vil gjøre når jeg bare gjør noe for meg selv.

Deretter gikk jeg til banen, og var på jobb halv åtte. Arbeidsdagen gikk omtrent som vanlig, men uten private gjøremål og med færre pauser. Jeg bør fortsette vanen med å gå ut små ærend, det er godt å lufte seg noen minutter. Jeg hadde også glemt min jobbalmanakk med alle oppgaver skrevet ned hjemme fordi jeg – utenom rutinen – tok den med hjem for helgen for å planlegge Helvetesuken. Almanakk med gjøremålliste er en ny vane som jeg la merke til at var borte. Dessuten spurte jeg noen kollegaer hva de opplever at er mine vaner, og de svarte faktisk ganske forskjellig. Det ble søte samtaler.

Vel hjemme la jeg kjøtt til marinering – noe jeg ikke pleier å gidde - før jeg spaserte en tur omtrent der jeg helst går. Istedenfor å gå og tenke på ingenting som jeg pleier, pratet jeg i telefonen, delvis med folk jeg ellers ville chattet med.

Etter at jeg hadde laget middag til samboeren, satte jeg meg i min beste lesestol, og leste ferdig biografien om en stjernearkitekt, og leste boken om Helvetesukas kapittel om tirsdag. Så ble det tid til å skrive litt i dagboken jeg har sammen med samboeren, om koselige hendelser fra dagen og hvilke stemninger vi har vært i. Jeg krysset av nedover på min liste over ting å gjøre hver dag i Helvetesuken.

Tilslutt planla jeg tirsdagen ved å legge frem klær, fant ut hva jeg skal lage av mat og blandet det tørre så jeg kan glede meg til å lage scones first thing. Tirsdag skal handle om modus.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.